Jeg går en tur på Flekkerøy for å hente inspirasjon, jeg ser et vakkert landskap, typisk for Sørlandet. Jeg opplever en trygg og fredfull stemning. Jeg ser meg rundt, og tenker at selv den minste detalj ved øya har sin betydning for Flekkerøys helhet, dens historie og menneskene som bor her. Jeg står utenfor kirken, plukker opp en stein og legger den i lomma. Den er liten og varm av sola som steker. Steinen er et tilfeldig valg av alle steiner, en granitt i rosa og grått. På atelieret undersøker jeg steinen nærmere. 

 

Den lille steinen representerer Flekkerøys natur og omgivelser, et element man kan tenke seg har vært der siden øyas opprinnelse. Der menneskene går, snakker sammen, hjelper hverandre og holder sammen. 

 

På atelieret ble steinen belyst, fotografert gjennom mikroskop og forstørret opp, slik kom små detaljer av lys og former kom frem. Jord og lys møtes. Et stort spekter av farger dukker opp, deriblant de liturgiske fargene; rød, grønn, hvit og lilla.

 

De tre teppene som henger på veggen er vevet, og utgangspunktet er den lille steinen. 

 

Teppene er et symbol på det jordlige, naturen og det Gud har skapt. Trådene som strekker seg mot vinduet i taket symboliserer lyset og møte med det himmelske – møtet mellom mennesket på jorden og Gud. Det nærliggende og fysiske, og det abstrakte og åndelige. 

 

De minste ting kan virke ubetydelige, men alt har sin plass i en større helhet. Alt hører sammen, fungerer sammen og er avhengig av hverandre. Selv det minste sandkorn er en viktig brikke i helheten av jorda som Gud har skapt.